Hva er egentlig kjønn?
Kjønn er et komplekst og mangfoldig begrep som kan deles inn i flere kategorier. For å forstå hvordan kjønn påvirker vår identitet og samfunnet rundt oss, kan vi se nærmere på fem hovedkategorier: kroppslig kjønn, sosialt kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og juridisk kjønn.
Disse kategoriene hjelper oss med å navigere i de ulike aspektene av kjønn, fra hvordan vi biologisk er født, til hvordan vi oppfatter og uttrykker oss selv, og hvordan samfunnet formelt registrerer vår kjønnsidentitet. Ved å anerkjenne disse ulike dimensjonene kan vi bedre forstå mangfoldet i menneskelige erfaringer og identiteter.
Mer om de fem hovedkategoriene
- Kroppslig kjønn: Når vi snakker om «biologisk kjønn» er det det kroppslige kjønnet vi snakker om. Dette er kjønnet vi er tildelt ved fødsel, og baseres på faktorer som:
- ytre og indre genitalier
- gener
- kromosomer
- kjønnshormoner
Noen er født med usikker kroppslig/somatisk kjønnsutvikling eller kjønnskarakteristika, og blir referert til som interkjønn. Du kan lese mer om dette her.
- Sosialt kjønn: Det kjønnet andre oppfatter deg som og som du sosialiseres inn i. Her snakker vi ofte om stereotypier og trange normer for hvordan samfunnet oppfatter kjønn, oftest i tokjønnsnormen mann og kvinne.
- Kjønnsidentitet: Det kjønnet du identifiserer deg som.
- Kjønnsuttrykk: Måtene vi bevisst eller ubevisst uttrykker vår kjønnsidentitet på. Eksempelvis gjennom klær, fritidsaktiviteter, toneleie, kroppsspråk, etc. Kjønnsuttrykket til en person kan endre seg over tid eller varierer avhengig av situasjon.
- Juridisk kjønn: samfunnets offisielle registrering av kjønn, og det som står i passet ditt. Fra våren 2016 ble det mulig å skifte juridisk kjønn uten å ha gjennomgått operasjon.
Kroppen spiller en sentral rolle i forståelsen av kjønn, fordi den påvirker hvordan vi både opplever og uttrykker vår kjønnsidentitet. Alle mennesker har en kropp, men det betyr ikke at kroppens utseende eller biologiske kjennetegn nødvendigvis bestemmer hvilket kjønn eller kjønnsuttrykk man har. For eksempel kan en person med en kropp som ved fødselen ble tolket som gutt, identifisere seg som jente, ikke-binær eller på andre måter. Kjønn og kjønnsidentitet handler derfor ikke kun om kroppens fysiske trekk, men også om hvordan hver enkelt person opplever sitt eget kjønn.
Videre kan kroppens forhold til normer i samfunnet, som funksjonsnormer, utfordre forventninger til hva som er «vanlig» eller «normalt.» For eksempel kan personer med funksjonshindring bryte med samfunnets forventninger om hvordan en kropp skal fungere. Dette viser at både kjønns- og funksjonsnormer er sosiale konstruksjoner som ikke nødvendigvis passer alle kropper eller opplevelser.
