Tre hovedtendenser i rapporten «Mellom linjene» – om mikset bakgrunn
I prosjektet om mikset bakgrunn har vi snakket med folk i hele landet og mange beskriver blant annet erfaringer med å falle mellom kategorier.
I Norge blir vi stadig flere som har tilhørighet til flere steder gjennom foreldre med ulik kulturell, etnisk eller minoritetsbakgrunn.
Det er det vi denne rapporten omtaler som «mikset bakgrunn»: Mennesker som på ulike måter har røtter i mer enn én kultur, ett land eller én gruppe.
Rapporten er nå klar og du kan lese den her:
Vi har snakket med mennesker over hele landet og mange beskriver erfaringer med å falle mellom kategorier. Takk til alle som har bidratt med sine innspill.
Flere sier at de savner et presist språk for å beskrive egne erfaringer. Ikke fordi de ønsker flere merkelapper, men fordi språk kan være avgjørende for om man blir anerkjent eller misforstått.
Funnene våre viser tre hovedtendenser
- Det finnes ikke ett begrep som passer for alle. Mikset bakgrunn er ikke én identitet, men et mangfold av erfaringer.
- Språk kan bidra til gjenkjennelse og tilhørighet, særlig når ordene brukes bevisst og nyansert.
- Når språket blir for snevert, kan det også skape usynliggjøring og gjøre det vanskelig å snakke om rasisme og tilhørighet på en presis måte.
Et kunnskapsbidrag
Dette prosjektet handler derfor ikke om å fastsette hva den enkelte skal kalle seg eller identifisere seg som.
Målet er å bidra inn i en pågående samtale om norskhet, og også om erfaringer som ikke nødvendigvis forstås innenfor norskhetsbegrepet, samt rasisme, tilhørighet og hvordan språk påvirker hvem som oppleves å høre til.
Det er et kunnskapsbidrag og et ønske om mer informert og nyansert språkbruk, anerkjennelse og respekt. Vi håper flere erfaringer kan bli synlige og at flere kan kjenne seg inkludert i den offentlige antirasistiske samtalen.
