Profesjonell avgrensning
Profesjonell avgrensning er viktig for å skape et konstruktivt læringsmiljø.
Å ha profesjonell avgrensning innebærer å tydelig definere hvilke temaer som er passende for diskusjon, være bevisst på egne grenser, og vite når det er nødvendig å henvise elever til spesialiserte ressurser – for eksempel Spiseforstyrrelsesforeningen, Skeiv Ungdom eller helsesykepleier.
Oppretthold en faglig distanse for å sikre objektivitet og unngå personlig involvering. Utforsk tilgjengelige ressurser, tips og sjekklister for å veilede undervisningen på en ansvarlig og effektiv måte.
Når du snakker om temaer som kropp, selvfølelse og seksualitet, er det viktig å ta tematikken på alvor. Diskusjonene bør ikke være overfladiske eller forhastede. Vurder klassens behov og vær åpen for å ta opp temaene dersom elevene ønsker det.
Husk at du ikke trenger å ha svar på alt, og det er ikke nødvendig å dele personlige erfaringer. Ofte kan det være tilstrekkelig å lytte. Når du møter spørsmål eller temaer utenfor din ekspertise, kan du finne ut hvilken støtte elevene bør få videre, eller hvor du kan hente ytterligere kunnskap. Husk at du ikke trenger å vite alt – det er lov å si at du ikke vet, og at du trenger tid til å finne svaret.
I hver bolk i denne nettressursen finner du en liste med ressurser som kan være til hjelp og nytte, dersom du trenger mer kunnskap eller kunnskap om hvem du kan kontakte for hjelp og bistand.
Øvelse gjør mester
- Å tilrettelegge for samtaler om kropp og selvfølelse kan være utfordrende for mange, men som med alt annet – øvelse gjør mester.
- Tenk gjennom hva som er det verste som kan skje, og hvordan du vil håndtere det. Diskuter mulige tilnærminger med kolleger for å være bedre forberedt på uventede situasjoner.
- Øv deg også på å sette ord på følelser og bli bevisst på dine egne grenser. Hvis du opplever en oppgave som ubehagelig, kan du vurdere å overlate den til en kollega eller søke hjelp fra en ekstern ekspert.
- Det er ikke uvanlig å bruke humor som en mestringsstrategi når man håndterer temaer knyttet til seksualitet (se bolk 6). Humor kan lette stemningen og gjøre vanskelige samtaler mer tilgjengelige, men det er viktig å være bevisst på hvordan og når den brukes. Humor kan fort speile våre holdninger, og uten refleksjon kan det formidle verdier eller oppfatninger som kan virke støtende eller ekskluderende.
- Som voksen som jobber med ungdom er det derfor viktig å reflektere over egne holdninger, både i og utenfor undervisningen. Unngå å forsterker stereotyper. Din måte å snakke på kan påvirke ungdommens trygghet, åpenhet og forståelse for det aktuelle temaet.
Ved å unngå å adressere temaene kropp, selvfølelse og seksualitet, kan du sende signaler om at du anser dem som uviktige, uvesentlige eller for sensitive til å diskuteres.
Hvordan starte samtalen
Det kan være vanskelig å vite hvordan vi skal starte en samtale om teamer som kropp og seksualitet. Vi har derfor lagd en liten huskeliste for hvordan du kan gå frem.
- For å legge til rette for samtaler om kropp, er det essensielt å bygge tillit på forhånd. En trygg relasjon gjør det lettere for personen å dele sine tanker og føle seg ivaretatt. Hvis noen elever har et begrenset eller ikke-verbalt språk, bør samtalene håndteres av noen som kjenner dem godt eller kan tolke deres uttrykk.
- Kropp, psykisk helse, grenser og seksualitet er komplekse temaer, og det er viktig å øve seg på å møte disse utfordringene. Ved å øve på slike samtaler med kollegaer, blir det lettere å håndtere dem i hverdagen. Dette gir oss også bedre forutsetninger for å åpne opp for samtaler om kropp, psykisk helse og seksualitet, samt å møte utfordringer som kan oppstå, siden vi har diskutert ulike scenarier med vårt team.
- Unngå moralisering og en belærende holdning. Det er greit å ikke vite alt.
