Normer og interseksjonalitet
En norm sier noe om hva det er mest av, eller hva vi tror er «normalt». Det kan også beskrives som en uskreven regel. Noen normer er gode, som for eksempel kø-normen.
De færreste av oss liker at folk sniker i kø, og dermed er det en uskreven regel at vi venter på tur. Andre normer kan derimot begrense oss, og potensielt skade oss. Eksempler på dette er kjønnsnormen, seksualitetsnormen – og slankhetsnormen.
Noen av våre vanligste normer er…
- Kjønnsnormen: Antagelsen om at alle mennesker identifiserer seg med det kjønnet de er tildelt ved fødsel. Kjønnsnormen innebærer også antagelsen om at kvinner er «myke» og menn «harde».
- Seksualitetsnormen: Antagelsen om at alle mennesker er heterofile og ønsker å leve i et parforhold.
- Hvithetsnormen: Antagelsen om at alle nordmenn er hvite, og at alle hvite har de samme kulturelle normene.
- Funksjonsnormen: Antagelsen om at alle mennesker må ha en «funksjonsfrisk» kropp for å kunne leve et meningsfylt og fullverdig liv.
- Slankhetsnormen: Antagelsen om at den ideelle kroppen bør være slank og innenfor “normal” BMI, og med dette følger en antagelse om at alle mennesker er, skal være eller ønsker å være slanke. Derfor møter vi gjerne tykke mennesker med en holdning og en fordom som tilsier at vi har en felles forståelse for at vekten er et problem.
Ofte er de av oss som bryter normer så vant til å bli diskriminert at vi ikke tenker på det lenger – vi prøver å tilpasse oss så godt vi kan.
Normene er usynlige inntil de brytes – brekker du beinet oppdager du plutselig at samfunnet er lagt opp for funksjonsfriske mennesker. Etter at beinet er leget, glemmer du det igjen. Og du glemmer alle de av oss som lever med denne typen diskriminering hver dag – og som kanskje ikke tenker på det som diskriminering fordi en er så vant til det.
Nettopp derfor er det viktig å huske at det er vår felles oppgave å jobbe mot diskriminering. Det er ikke normbryterens ansvar å passe inn.
Som lærer kan du skape et trygt klasserom for elevene der de kan være seg selv. Det kan derfor være fint å gå gjennom de overordnede normene med klassen før dere begynner på de ulike temaene i nettressursen. Oppgave «Rammene» på side 54 i Riv gjerdene kan være en fin elevøvelse.
Interseksjonalitet
Ingen er bare én ting. Vi består av mange ulike identitetsmarkører, noen synlige som funksjonsnedsettelser, etnisitet og vekt, mens andre, som utdanning og usynlige funksjonsnedsettelser, er mindre åpenbare. Vi er alle sammensatte individer med flere dimensjoner av hvem vi er. Å anerkjenne og respektere denne mangfoldigheten skaper et mer inkluderende samfunn.
Å anvende et interseksjonelt perspektiv innebærer å se på samspillet mellom ulike identitetsmarkører og hvordan dette påvirker menneskers erfaringer.
Utfordringene som en skeiv mann med funksjonshindringer møter, kan være helt forskjellige fra de en heterofil mann med funksjonshindringer, eller en heterofil, funksjonsfrisk mann opplever. Interseksjonalitet handler om å forstå hvordan ulike diskrimineringsgrunnlag – som kjønn, seksualitet, etnisitet, klasse, religion og funksjonsevne – krysser hverandre og påvirker våre muligheter og handlingsrom.
Vi er komplekse individer med en rekke synlige og usynlige identitetsmarkører, og å anerkjenne dette mangfoldet er avgjørende for å skape et inkluderende samfunn. Normer, både positive og negative, former våre liv og interaksjoner. Ved å reflektere over disse normene fra et interseksjonelt perspektiv, får vi innsikt i hvordan identiteter utvikles og påvirker livsvalg.
1. Til deg som er lærer