Bildet viser en kollage smilende ansikter.
1. Til deg som er lærer

Normer og interseksjonalitet

En norm sier noe om hva det er mest av, eller hva vi tror er «normalt». Det kan også beskrives som en uskreven regel. Noen normer er gode, som for eksempel kø-normen.

De fær­reste av oss liker at folk sniker i kø, og dermed er det en uskreven regel at vi venter på tur. Andre normer kan derimot begrense oss, og poten­sielt skade oss. Eksempler på dette er kjønns­normen, sek­su­ali­tets­normen – og slankhetsnormen. 

Noen av våre van­ligste normer er…

  • Kjønns­normen: Anta­gelsen om at alle men­nesker iden­ti­fi­serer seg med det kjønnet de er tildelt ved fødsel. Kjønns­normen inne­bærer også anta­gelsen om at kvinner er «myke» og menn «harde».
  • Sek­su­ali­tets­normen: Anta­gelsen om at alle men­nesker er hete­rofile og ønsker å leve i et parforhold.
  • Hvit­hets­normen: Anta­gelsen om at alle nordmenn er hvite, og at alle hvite har de samme kul­tu­relle normene.
  • Funk­sjons­normen: Anta­gelsen om at alle men­nesker må ha en «funk­sjons­frisk» kropp for å kunne leve et meningsfylt og full­verdig liv.
  • Slank­hets­normen: Anta­gelsen om at den ideelle kroppen bør være slank og innenfor “normal” BMI, og med dette følger en anta­gelse om at alle men­nesker er, skal være eller ønsker å være slanke. Derfor møter vi gjerne tykke men­nesker med en holdning og en fordom som tilsier at vi har en felles for­ståelse for at vekten er et problem.

Ofte er de av oss som bryter normer så vant til å bli dis­kri­minert at vi ikke tenker på det lenger – vi prøver å til­passe oss så godt vi kan.

Normene er usynlige inntil de brytes – brekker du beinet opp­dager du plut­selig at sam­funnet er lagt opp for funk­sjons­friske men­nesker. Etter at beinet er leget, glemmer du det igjen. Og du glemmer alle de av oss som lever med denne typen dis­kri­mi­nering hver dag – og som kanskje ikke tenker på det som dis­kri­mi­nering fordi en er så vant til det.

Nettopp derfor er det viktig å huske at det er vår felles oppgave å jobbe mot dis­kri­mi­nering. Det er ikke norm­bry­terens ansvar å passe inn. 

Som lærer kan du skape et trygt klasserom for elevene der de kan være seg selv. Det kan derfor være fint å gå gjennom de over­ordnede normene med klassen før dere begynner på de ulike temaene i nett­res­sursen. Oppgave «Rammene» på side 54 i Riv gjerdene kan være en fin elevøvelse.

Inter­sek­sjo­na­litet

Ingen er bare én ting. Vi består av mange ulike iden­ti­tets­mar­kører, noen synlige som funk­sjons­ned­set­telser, etni­sitet og vekt, mens andre, som utdanning og usynlige funk­sjons­ned­set­telser, er mindre åpenbare. Vi er alle sam­men­satte indi­vider med flere dimen­sjoner av hvem vi er. Å aner­kjenne og respektere denne mang­fol­dig­heten skaper et mer inklu­de­rende samfunn.

Å anvende et inter­sek­sjonelt per­spektiv inne­bærer å se på sam­spillet mellom ulike iden­ti­tets­mar­kører og hvordan dette påvirker men­neskers erfaringer.

Utford­ringene som en skeiv mann med funk­sjons­hind­ringer møter, kan være helt for­skjellige fra de en hete­rofil mann med funk­sjons­hind­ringer, eller en hete­rofil, funk­sjons­frisk mann opp­lever. Inter­sek­sjo­na­litet handler om å forstå hvordan ulike dis­kri­mi­ne­rings­grunnlag – som kjønn, sek­su­alitet, etni­sitet, klasse, religion og funk­sjonsevne – krysser hver­andre og påvirker våre mulig­heter og handlingsrom.

Vi er kom­plekse indi­vider med en rekke synlige og usynlige iden­ti­tets­mar­kører, og å aner­kjenne dette mang­foldet er avgjø­rende for å skape et inklu­de­rende samfunn. Normer, både positive og neg­ative, former våre liv og inter­ak­sjoner. Ved å reflektere over disse normene fra et inter­sek­sjonelt per­spektiv, får vi innsikt i hvordan iden­ti­teter utvikles og påvirker livsvalg.

 


Popup for Søkemotorbrukere

1. Til deg som er lærer