Bøker i bokhylle.
Siste nytt

Mang­lende like­stilling i utvalgsmandater

Den norske stat, og det norske samfunnet, lener seg på utvalg for å samle kunnskap. Derfor er det urovekkende at likestilling så å si aldri blir etterspurt i mandatene til utvalgene.

I Norge er like­stilling så viktig at en egen lov­be­stem­melse pålegger offentlige myn­dig­heter å fremme like­stilling i alt sitt virke. Så hvorfor nevnes ikke like­stilling i mer enn ett (av 20) mandat for offentlige utvalg som vi har gjennomgått?

Når staten skal finne ut av noe, over­lates jobben ofte til et utvalg. Spørs­målene utvalgene skal besvare for­mu­leres i en bestilling som er utvalgets mandat. Der­etter utnevnes folk med rett kom­pe­tanse som i fel­lesskap skal besvare man­datet. Råd og inn­spill utvalgene foreslår utar­beides normalt som en NOU, Norsk offentlig utredning. NOUen blir et kunn­skaps­grunnlag for politikk og beslutninger.

For at utvalgene skal levere vel­be­grunnede og gjen­nom­tenkte kunn­skaps­grunnlag, er det utar­beidet en egen utred­nings­in­struks. Instruksen omfatter tema som hva pro­blemet er, hva som ønskes oppnådd og hvilke tiltak som er rele­vante. I tillegg skal prin­si­pielle spørsmål og hvem som berøres av til­takene utredes.

Så, hva kan være prin­si­pielle spørsmål? Utred­nings­in­struksen nevnte frem til 2016 ulike tema som burde belyses; Miljø­messige kon­se­kvenser, kon­se­kvenser for nærings­livet, dis­trikts­messige kon­se­kvenser, kon­se­kvenser for befolk­ningens helse, like­stil­lings­messige kon­se­kvenser, for­holdet til men­neske­ret­tig­hetene og kon­se­kvenser i forhold til forenkling.

Utredning av likestillingskonsekvenser
Ved Like­stil­lings­sen­teret er det like­stilling vi er opptatt av. Vi skjønner at andre tema også er viktige, men det er like­stilling som er vårt fag. Kampen for like­stilling handler om at alle men­nesker skal ha like mulig­heter uav­hengig av f.eks. kjønn, kjønns­iden­titet, etni­sitet, sek­suell ori­en­tering og funk­sjonsevne. Det betyr ikke at alle skal ha det likt, men at du ikke skal møte bar­rierer som handler om hvem du er. I Norge regnes like­stilling som så viktig at en egen lov­be­stem­melse i likestillings- og dis­kri­mi­ne­rings­loven pålegger offentlige myn­dig­heter å fremme like­stilling i alt sitt virke.

For å sikre et like­stilt samfunn er det helt vesentlig å undersøke hvorvidt offentlige tiltak gir ulike virk­ninger for kvinner og menn eller for eksempel per­soner med og uten nedsatt funk­sjonsevne. Det finnes en egen vei­leder til utred­nings­in­struksen som gjelder like­stil­lings­spørsmål. Vei­le­deren slår fast at det som oftest vil være relevant å omtale kon­se­kvenser for likestilling.

Alt dette må bety at når offentlige utvalg skal utrede spørsmål, bør også like­stil­lings­kon­se­kvenser som hoved­regel utredes. For å undersøke dette, har vi sett på man­datet til alle offentlige utvalg som var aktive 1. februar i år, totalt 20 mandater.

Like­stilling omtales i liten grad
Vår gjen­nomgang viser at like­stilling nevnes i svært liten grad i utval­genes man­dater. Det er bare Barne­lov­ut­valgets mandat som omtaler like­stilling (mellom mødre og fedre) som et tema som skal utredes.

De ansvarlige depar­te­mentene har dermed ikke for­sikret seg om at utvalgene belyser like­stil­lings­spørsmål. Det betyr ikke nød­ven­digvis at utvalgene aldri vil vurdere like­stilling, men at det blir opp til utvalget selv om like­stilling er et prin­si­pielt spørsmål eller ikke. Utvalgene må følge utred­nings­in­struksen, men en fersk eva­lu­ering fra Direk­to­ratet for øko­nomi­styring viser at utred­ningene sliter med å besvare de seks mini­mums­spørs­målene utred­nings­in­struksen pålegger dem å gjøre. «Instruksen brytes i stor stil» skriver Kom­munal Rapport 4. mars i år.

Like­stilling må med i mandatene
Offentlige myn­dig­heter skal fremme like­stilling i alt sitt virke og utred­ninger skal svare på prin­si­pielle spørsmål. Like­stilling vil ofte være et prin­si­pielt spørsmål. Det er derfor påfal­lende at det bare er ett av utvalgene vi har sett på som har like­stilling eks­plisitt nevnt i sitt mandat. Det gir grunn til å stille spørsmål om hvorvidt staten følger sitt eget regelverk.

Det er utvilsomt slik at det depar­te­mentet som setter ned utred­ningen er ansvarlig for å ta med nød­vendige krav i utvalgets mandat. Vi har i dag sendt et brev til Finans­de­par­te­mentet som er ansvarlig for utred­nings­in­struksen.  Vi foreslår at alle offentlige utvalg skal ha spe­si­fisert i sitt mandat: «Utvalget skal vurdere like­stil­lings­spørsmål knyttet til man­datet». Vi mener at dette er et godt og nød­vendig grep som kan hjelpe offentlige myn­dig­heter til å opp­fylle sin aktivitetsplikt.

 

Direktør Goro Ree-Lindstad

 

Les hele rap­porten her: Like­stilling i offentlige utvalg