Manglende likestilling i utvalgsmandater
Den norske stat, og det norske samfunnet, lener seg på utvalg for å samle kunnskap. Derfor er det urovekkende at likestilling så å si aldri blir etterspurt i mandatene til utvalgene.
I Norge er likestilling så viktig at en egen lovbestemmelse pålegger offentlige myndigheter å fremme likestilling i alt sitt virke. Så hvorfor nevnes ikke likestilling i mer enn ett (av 20) mandat for offentlige utvalg som vi har gjennomgått?
Når staten skal finne ut av noe, overlates jobben ofte til et utvalg. Spørsmålene utvalgene skal besvare formuleres i en bestilling som er utvalgets mandat. Deretter utnevnes folk med rett kompetanse som i fellesskap skal besvare mandatet. Råd og innspill utvalgene foreslår utarbeides normalt som en NOU, Norsk offentlig utredning. NOUen blir et kunnskapsgrunnlag for politikk og beslutninger.
For at utvalgene skal levere velbegrunnede og gjennomtenkte kunnskapsgrunnlag, er det utarbeidet en egen utredningsinstruks. Instruksen omfatter tema som hva problemet er, hva som ønskes oppnådd og hvilke tiltak som er relevante. I tillegg skal prinsipielle spørsmål og hvem som berøres av tiltakene utredes.
Så, hva kan være prinsipielle spørsmål? Utredningsinstruksen nevnte frem til 2016 ulike tema som burde belyses; Miljømessige konsekvenser, konsekvenser for næringslivet, distriktsmessige konsekvenser, konsekvenser for befolkningens helse, likestillingsmessige konsekvenser, forholdet til menneskerettighetene og konsekvenser i forhold til forenkling.
Utredning av likestillingskonsekvenser
Ved Likestillingssenteret er det likestilling vi er opptatt av. Vi skjønner at andre tema også er viktige, men det er likestilling som er vårt fag. Kampen for likestilling handler om at alle mennesker skal ha like muligheter uavhengig av f.eks. kjønn, kjønnsidentitet, etnisitet, seksuell orientering og funksjonsevne. Det betyr ikke at alle skal ha det likt, men at du ikke skal møte barrierer som handler om hvem du er. I Norge regnes likestilling som så viktig at en egen lovbestemmelse i likestillings- og diskrimineringsloven pålegger offentlige myndigheter å fremme likestilling i alt sitt virke.
For å sikre et likestilt samfunn er det helt vesentlig å undersøke hvorvidt offentlige tiltak gir ulike virkninger for kvinner og menn eller for eksempel personer med og uten nedsatt funksjonsevne. Det finnes en egen veileder til utredningsinstruksen som gjelder likestillingsspørsmål. Veilederen slår fast at det som oftest vil være relevant å omtale konsekvenser for likestilling.
Alt dette må bety at når offentlige utvalg skal utrede spørsmål, bør også likestillingskonsekvenser som hovedregel utredes. For å undersøke dette, har vi sett på mandatet til alle offentlige utvalg som var aktive 1. februar i år, totalt 20 mandater.
Likestilling omtales i liten grad
Vår gjennomgang viser at likestilling nevnes i svært liten grad i utvalgenes mandater. Det er bare Barnelovutvalgets mandat som omtaler likestilling (mellom mødre og fedre) som et tema som skal utredes.
De ansvarlige departementene har dermed ikke forsikret seg om at utvalgene belyser likestillingsspørsmål. Det betyr ikke nødvendigvis at utvalgene aldri vil vurdere likestilling, men at det blir opp til utvalget selv om likestilling er et prinsipielt spørsmål eller ikke. Utvalgene må følge utredningsinstruksen, men en fersk evaluering fra Direktoratet for økonomistyring viser at utredningene sliter med å besvare de seks minimumsspørsmålene utredningsinstruksen pålegger dem å gjøre. «Instruksen brytes i stor stil» skriver Kommunal Rapport 4. mars i år.
Likestilling må med i mandatene
Offentlige myndigheter skal fremme likestilling i alt sitt virke og utredninger skal svare på prinsipielle spørsmål. Likestilling vil ofte være et prinsipielt spørsmål. Det er derfor påfallende at det bare er ett av utvalgene vi har sett på som har likestilling eksplisitt nevnt i sitt mandat. Det gir grunn til å stille spørsmål om hvorvidt staten følger sitt eget regelverk.
Det er utvilsomt slik at det departementet som setter ned utredningen er ansvarlig for å ta med nødvendige krav i utvalgets mandat. Vi har i dag sendt et brev til Finansdepartementet som er ansvarlig for utredningsinstruksen. Vi foreslår at alle offentlige utvalg skal ha spesifisert i sitt mandat: «Utvalget skal vurdere likestillingsspørsmål knyttet til mandatet». Vi mener at dette er et godt og nødvendig grep som kan hjelpe offentlige myndigheter til å oppfylle sin aktivitetsplikt.
Direktør Goro Ree-Lindstad
Les hele rapporten her: Likestilling i offentlige utvalg