La jentene fly!
Maren Lundby sier at hun føler hun kunne vært likestillingsminister. Det er en bedre idé om likestillingsministeren vi faktisk har, sammen med kulturministeren bruker makten til å filleriste ut gammeldagse holdninger i skisporten, slik at hun kan få oppfylt drømmen om å fly helt til bunns i Vikersundbakken.
Som den viljesterke og modige unge kvinnen Lundby er, tviler vi ikke et sekund på at hun ville gjort en kjempejobb som likestillingsminister. Men først og fremst skulle vi ønske at både likestillingsminister og kulturminister brøytet hoppsporene for henne, så Lundby selv kan konsentrerer seg om å sette nedslag nederst i bakken, og fortsette å være et strålende forbilde for unge jenter. For det er jo det hun drømmer om. Men Lundby kjenner på kroppen at kjønn står i veien for drømmene hennes.
Alle er ikke rustet til å ta olympisk medalje. Før Maren Lundby fikk sin, var det bare 99 andre norske utøvere som har klart det. Alle har lagt ned mye hardt arbeid over lang tid, og gjort mange forsakelser. Men for Lundby fra Kolbu koster det enda mer enn for de fleste andre idrettsutøvere her til lands. Hun har OL-gull, men må fortsatt kjempe for retten til å hoppe så langt det er mulig. Daniela Iraschko-Stolz satte uoffisiell verdensrekord med et hopp på 200 meter i Kulm i 2003. Siden har mennenes verdensrekord blitt forbedret ni ganger. Iraschko-Stolz’ rekord står fortsatt. Det skyldes ikke at de kvinnelige hopperne ikke har blitt bedre. De slipper for sjelden til. For de som bestemmer i IOC og Det internasjonale skiforbundet FIS, mener at det er altfor farlig for kvinner å hoppe langt på ski. Kvinner får bare hoppe normalbakke i OL.
Maren Lundby er ikke fornøyd med det. Hun har hoppet på ski siden hun var tre år, og har selvtillit og ambisjoner. Hun vil hoppe i K120-bakker i verdenscup og i mesterskap, og drømmer om å fly 250 meter i Vikersund. Men kvinner får ikke hoppe skiflygingskonkurranser. De får noen ganger lov til å være prøvehoppere i mennenes konkurranse, men de får ikke konkurrere mot hverandre. Skiflyging er potensielt farlig, så sikkerheten til alle hopperne må prioriteres høyt, uavhengig av kjønn.
Begrunnelsene for at kvinner ikke kan konkurrere i samme øvelser som menn holder ikke. Kvinner som driver idrett har vært latterliggjort, omtalt som svake og ukvinnelige – for å nevne noe. Hopping i store bakker er for risikabelt, men visstnok bare for kvinner. Gang på gang har kvinner brutt bakstreverske holdninger. Ingen gjør sitt første hopp i skiflygingsbakker. De vokser inn i de største bakkene etter år med trening. En gang må være den første de slipper bommen og kaster seg utfor skiflygningsbakker, uansett kjønn. Maren Lundby føler seg klar. Selvsagt kan hun falle. Det kan også Daniel-André Tande, Robert Johansson, Andreas Stjernen og Johann André Forfang. Så la henne fly!
Den nåværende likestillingsministeren, Linda Hofstad Helleland, kom rett fra jobben som kulturminister i januar. Regjeringen åpnet for proffboksing på norsk jord, og Erna Solberg og Linda Hofstad Helleland har solt seg i glansen av gullbeltene til verdensmester Cecilia Brækhus. Akkurat som skihopping, er boksing verken en tradisjonell kvinneidrett, eller helt ufarlig. Hva med å kjempe for hoppsporten nå? Trine Skei Grande har overtatt ansvaret som kulturminister. Ansvaret for idretten strekker seg lengre enn å twitre gratulasjoner til medaljevinnerne. Det omfatter også å legge til rette for at unge gutter og jenter skal kunne drive med idrett, og at de skal kunne drømme store drømmer. Jentene trenger ikke egne anlegg, de trenger bare å få lov til å være med. Så gjør jobben, statsråder. Legg press på konservative idrettsledere som mener at de vet bedre enn jentene selv hva de er i stand til å gjøre. Nasjonalt som internasjonalt. Det er ikke Maren Lundbys jobb. Hun skal hoppe 250 meter i Vikersund, og inspirere en hel generasjon til å drive med akkurat den idretten de har mest lyst til.
Leserinnlegget sto på trykk i Oppland Arbeiderblad 5. mars 2018
