Jubi­le­ums­kronikk: 40 år i like­stil­lingens tjeneste

I år fyller Stif­telsen Kvinne­uni­ver­si­tetet 40 år. På de årene har vi utviklet oss fra et femi­nistisk lærested for kvinner til å bil et etter­traktet og lands­dek­kende like­stil­lings­senter med kom­pe­tanse på alle diskrimineringsgrunnlag.

Et lærested på kvinners vilkår

Kvinne­uni­ver­si­tetet ble stiftet 27. august 1983 med Berit Ås i spissen. Med seg hadde hun et bredt parti­po­litisk fun­dament og ild­sjeler i lokal­miljøet. Det var femi­nis­tiske verdier og peda­gogikk. For­målet var å få syn­lig­gjort kunnskap om kvinner og gi kunnskap til kvinner. Skal vi lære, må vi også avlære gamle (u)sannheter. Bare slik kunne kvinner i samme grad som menn delta på like vilkår.

I villaen Rosenlund i Løten ble det holdt kurs, kon­fe­ranser, semi­narer og foredrag om kvinners vilkår i alt fra hjemmet til arbeidsliv og politikk. 

Det ble igangsatt ulike forsknings- og utvik­lings­pro­sjekter. Hjørne­steinen var likevel vok­sen­opp­læring; både for å fullføre grunn­skole og videregående.

Et stort antall kvinner fikk adgang til arbeids­livet på grunn av til­passet opp­læring. Kunn­skaps­for­mid­lingen ved Kvinne­uni­ver­si­tetet gjorde at kvinner fikk større mulig­heter til å delta på flere sam­funns­arenaer. De ble øko­nomisk selv­stendige og opp­ar­beidet seg pen­sjons­poeng. Forhold vi i dag tar som en selvfølge.

Nye behov krevde omstilling

Etter Reform 94 var det færre kvinner som hadde behov for vok­sen­opp­læring. Inn­tektene sank, og det ble vans­kelig å opp­rett­holde driften i sin opp­rin­nelige form. Løs­ningen ble en omlegging. Rosenlund ble solgt og vi endret navn på vår utad­rettede virk­somhet til Likestillingssenteret.

Fra vårt kontor på Hamar jobber vi i dag innenfor alle dis­kri­mi­ne­rings­om­rådene som følger av likestillings- og dis­kri­mi­ne­rings­loven. Vi er en pådriver for praktisk like­stil­lings­arbeid. Vi tar oppdrag for og sam­ar­beider med det offentlige, nærings­livet, fag­for­eninger og ideelle orga­ni­sa­sjoner. For å nevne noe.

Kampen for kvinners ret­tig­heter har gått foran og vist vei for et mer like­stilt samfunn, også når det kommer til etni­sitet, sek­suell ori­en­tering, alder, kjønns­ut­trykk, kjønns­iden­titet og funk­sjonsevne. Selv om ordet like­stilling his­torisk er knyttet til kvinnekamp, inne­bærer like­stilling i dag så mye mer enn kjønn.

Sam­tidig er Like­stil­lings­sen­terets arv femi­nistisk. Derfor har vi fortsatt et tydelig kjønns­per­spektiv i alt vi gjør. For femi­nisme handler om at vi alle, uav­hengig av kjønn, skal ha like ret­tig­heter og muligheter.

Mye er gjort, men vi er langt fra i mål

Like­stil­lings­ut­ford­ringene i dag er sam­men­satte. Likevel må vi ikke glemme at det på 40 år har skjedd store sam­funns­end­ringer vi skal være stolte av. Fedre­kvoten og utvi­delse av den ga mulig­heter til mer like­stilt for­eldreskap, krav om kjønns­ba­lanse i styrer, like­kjønnede ekteskap og økt uni­versell utforming er noen eksempler på viktige like­stil­lings­po­li­tiske hendelser.

Men vi er langt fra ferdig. For­dommer og kjønnede for­vent­ninger gjør livet vans­kelig for mange. Synlige og usynlige bar­rierer er til hinder for like­stilling. Det er tydelig mot­stand mot skeives ret­tig­heter. Altfor mange blir utsatt for rasisme, hate­fulle ytringer og kroppspress.

Derfor må vi fort­sette kunn­skaps­for­mid­lingen. Vi må fort­sette å avlære gamle (u)sannheter. I kampen for like ret­tig­heter må vi syn­lig­gjøre ny kunnskap og bruke forskning for å påvirke i positiv retning. Være modige på vegne av de av oss som ikke opp­lever likestilling.

Til ung­dommen

I vår siste kart­legging, «Hva nå?», har vi undersøkt hvilke erfa­ringer og fore­stil­linger ungdom i Inn­landet har om like­stilling. De skal tross alt leve lenger enn oss i sam­funnet vi prøver å gjøre mer åpent.

Og ung­dommen mener at like­stilling er viktig. De vil lære mer om det i skolen. De deler synet med eldre gene­ra­sjoner om at like­stilling i arbeids­livet, spe­sielt likelønn, er en stor utfordring. Men de er også mer opptatt av anti­ra­sisme og dis­kri­mi­nering av skeive enn de av oss som er eldre. Det er det store bildet.

Basert på funnene i kart­leg­gingen har vi noen anbe­fa­linger, som svarer ut spørs­målet vi stiller inn­led­ningsvis: Hvordan skal vi få et enda åpnere samfunn hvor alle kan delta på lik linje? For eksempel:

• Øke kom­pe­tansen om kjønns- og sek­su­ali­tets­mangfold blant lærere og elever.
• Styrke faget utdan­ningsvalg i ung­doms­skolen med tanke på kjønn, normer og valg.
• Mer kunnskap om rasisme og anti­ra­sistisk arbeid inn i skole og barnehage.
• Sikre like­stilling for funk­sjons­hindrede barn og unge.
• Mer forskning om ungdoms erfa­ringer og behov for vok­sen­støtte i skjermbruk, grense­setting, sek­suell utforskning på nett.
• Gi barn og unge økt kunnskap om hva som fører til kropps­press gjennom det tverr­gående temaet livsmestring.

Anbe­fa­lingene må følges opp. Like­stil­lings­sen­teret foreslår å lage en 10-årsplan for like­stil­lings­ar­beidet i Inn­landet. Vi står klare. Like­stilling kommer ikke av seg selv.

Av Goro Ree-Lindstad, direktør, og Frøydis Sund, seniorrådgiver