Når noe blir sagt som du eller elevene ikke forstår eller er uenige i, kan det være fint å opp­fordre eleven til å utdype. Still opp­føl­gings­spørsmål som gir rom for en åpen og ærlig samtale. Mange vegrer seg for å si meningen sin fordi de er redd for å si noe feil, bli feil­tolket, eller bli stemplet på en slik måte som gjør at andre ser rart på deg. Ungdom ønsker som oftest ikke å stikke seg ut.

Vi trenger en felles for­ståelse om å ikke lat­ter­lig­gjøre det som blir sagt eller komme med per­son­angrep. Altså, vi skal ikke si noe om per­sonen som kommer med argu­menter eller meninger vi er uenig i, men heller jobbe for å forstå logikken bak argu­mentene til per­sonen og hvorfor ved­kom­mende trekker den kon­klu­sjonen de gjør. Da kan vi forstå hvilke hold­ninger og opp­fat­ninger argu­mentene er basert på, og det gir mer rom for å være uenige.

Det kan også være nyttig å anvende vel­vil­lig­hets­prin­sippet, spe­sielt når vi dis­ku­terer sen­sitive temaer som kropp, selv­fø­lelse, sek­su­alitet og kjønn. Vel­vil­lig­hets­prin­sippet inne­bærer at vi tolker utsagn og hand­linger i beste mening, inntil den som uttrykte dem har fått mulighet til å for­klare seg nærmere. Dette prin­sippet for­ut­setter også at ulike syns­punkter og teorier blir pre­sentert på en rett­ferdig og grundig måte, slik at de er best mulig rustet mot even­tuelle inn­ven­dinger eller motargumenter.

1. Til deg som er lærer