Tre personer på en scene.
Fra panelsamtale under dialogmøtet. Fra venstre: Sumeet Singh Patpatia, Wenche Fredriksen og Umar Ashraf.
Siste nytt

Mellom symbol og struktur – 6 anbe­fa­linger for reelt mangfoldsarbeid

Hva mener vi egentlig når vi snakker om mangfold, og hvordan skaper vi arbeidsplasser som faktisk speiler det?

Rundt om i norske virk­som­heter ansettes per­soner med mino­ri­tets­bak­grunn som mang­folds­råd­givere, ofte med et tydelig ønske om å bidra til endring. Har disse stil­lingene egentlig mulighet til å påvirke struk­turer, eller er det først og fremst et synlig bevis på at arbeids­plassen «satser» på mangfold?

Med midler fra Bufdir har Like­stil­lings­sen­teret gjen­nomført pro­sjektet «Det rasi­fi­serte glass­taket» – om bar­rierer for mangfold og inklu­dering. Her arran­gerte vi et dia­logmøte med faglige inn­led­ninger og erfa­rings­ut­veksling. Vi ønsket å samle men­nesker som jobber med mangfold og inklu­dering i ulike sek­torer, for å undersøke om erfa­ringene deres ligner hver­andre, hva som fun­gerer i praksis, og hva som hindrer reell endring. 

Sam­tidig ønsket vi å løfte frem det som faktisk virker: struktur, for­ankring, fel­lesskap og bred kom­pe­tanse, ikke bare synlige symboler.

Rap­porten «Mellom symbol og struktur» er resul­tatet av dia­log­møtet, sam­talene som fant sted i rommet, og kunn­skapen som del­ta­kerne generøst delte med hver­andre. Den er skrevet av Hasti Sharifi Endestad og Guro Sibeko.

Målet er ikke å peke ut skyld, men å gi språk til erfa­ringer som ofte er tause, og vise hva som skal til for at mang­folds­arbeid kan bli noe mer enn gode intensjoner.

Les rap­porten her:

6 anbe­fa­linger for reelt mangfoldsarbeid

Vi ser at det finnes bety­delig vilje og kunnskap blant mang­folds­ar­beidere, men at struk­tu­relle hind­ringer i orga­ni­sa­sjoner begrenser arbeidet. Ved å for­ankre inn­satsen i ledelsen, sikre lang­sik­tighet og aktivt verd­sette mino­ri­tets­kom­pe­tanse, kan orga­ni­sa­sjoner legge til rette for et mang­folds­arbeid som fører til varige og rett­ferdige endringer.

På bak­grunn av funnene fra dia­log­møtet foreslår rap­porten føl­gende anbefalinger:

1. For­ankre mang­folds­ar­beidet tydelig i ledelsen

  • Mang­folds­ar­beidet må eies av ledelsen og inte­greres i stra­tegier, ansvars­for­deling og res­sursbruk. Det kan ikke over­lates til enkelt­per­soner eller mid­ler­tidige prosjekter.

2. Sikre struk­tu­relle og lang­siktige rammer

  • Reell endring skjer når arbeidet inte­greres i rutiner, pro­sesser og kultur. Dette inne­bærer stabile res­surser, klare mål, opp­følging og kontinuitet.

3. Aner­kjenn og kom­penser minoritetskompetanse

  • Mino­ri­tets­er­fa­ringer og ‑kom­pe­tanse må forstås som en faktisk kom­pe­tanse av verdi for orga­ni­sa­sjonen, ikke som gratis ekstraarbeid.

4. Reduser unød­vendige for­melle barrierer

  • Språkkrav og andre for­melle krav bør vur­deres kritisk og knyttes til fak­tiske arbeids­opp­gaver. Uklare eller unød­vendige krav skaper ulikhet og språklig rasialisering.

5. Fordel arbeidet – ikke la én bære alt

  • Mang­folds­arbeid må være et kol­lektivt ansvar. Belast­ningen øker når én person for­ventes å repre­sentere mange ulike grupper. Arbeidet bør deles mellom flere funk­sjoner og nivåer.

6. Skap kultur for trygghet og mot­stand mot tilbakefall

  • Kurs og tiltak må følges opp i praksis, ikke stoppe ved inten­sjoner. Arbeid med hold­ninger, normer og kultur krever kon­ti­nuitet, trygghet og mulighet til å stille kri­tiske spørsmål.

Mer om «Det rasi­fi­serte glasstaket»