Hva betyr det egentlig at «ikke-skeive har bedre livskvalitet enn skeive»?
I denne kronikken retter vi søkelyset på språkbruk i forskning og forskningsformidling.
Hvordan forskere utformer spørreundersøkelser og hvordan resultater presenteres har betydning for hvordan skeive blir representert i forskningen! I denne kronikken skriver Kristina Miklavic og Silje Mathisen sammen med Janne Bromseth, Deniz Akin og Cecilie Dangmann fra Høgskolen i Innlandet, Østlandsforskning om språkbruk i undersøkelser og presentasjon av forskning. Eksempelet som trekkes fram er Statistisk sentralbyrå – SSBs artikkel med tittelen «Lavere livskvalitet blant ikke-heterofile».
«I undersøkelser om lhbt+ – personer er det viktig å bruke begreper som er så inkluderende, respektfulle og så presise som mulig.»
Kronikken kan leses i sin helhet på forskersonen.no: Lenke til kronikken Hva betyr det egentlig at «ikke-skeive har bedre livskvalitet enn skeive»?