4. Vektstigma

Kon­se­kvenser av stigmatisering

Vekt­stigma og selv­fø­lelse er nært knyttet til hver­andre, spe­sielt i kon­tekster der kroppene til enkelt­per­soner blir syn­lig­gjort og vurdert av andre, som i fel­lesdusj etter kropps­øving. For mange elever kan fel­lesdusj være en kilde til stress og ubehag, særlig for de som har kropper som ikke passer inn i sam­funnets snevre skjønn­hets­idealer. Dette gjelder spe­sielt elever som opp­lever vekt­stigma, altså neg­ative hold­ninger og dis­kri­mi­nering basert på kroppsstørrelse.

Eksempler på hvordan vekt­stigma kan påvirke selv­fø­lelse og atferd hos elever:

  • Unn­gåelse av situa­sjoner: Noen elever kan unngå å delta i kropps­øving, eller de kan finne unn­skyld­ninger for å slippe å dusje etterpå. Dette kan være et resultat av frykt for å bli mobbet eller lat­ter­lig­gjort. Denne unn­gå­elsen kan føre til mindre fysisk akti­vitet, noe som igjen kan påvirke helse og velvære negativt.
  • Frykt for å bli dømt: Elever som er tykke eller har en annen kroppstype som skiller seg ut, kan føle at de blir ekstra utsatt i en fel­lesdusj. De kan oppleve at andre stirrer på dem eller at de blir dømt for utse­endet sitt. Dette kan føre til økt selv­be­vissthet, skam, og lavere selv­fø­lelse. Det å bli «sett på» kan føles som en form for stig­ma­ti­sering, der deres kropp blir til et objekt for andres vurdering.
  • Utvikling av neg­ative kropps­bilder: Når elever kon­stant blir eks­ponert for kroppene til andre, kan det for­sterke neg­ative sam­men­lig­ninger. Elever som føler seg «anner­ledes» kan utvikle et neg­ativt kropps­bilde, som kan påvirke deres gene­relle selv­fø­lelse. Dette kan igjen øke risikoen for spise­for­styr­relser, hvor et ønske om å endre kroppen blir en måte å håndtere følelsen av utilstrekkelighet.
  • Sosial iso­lasjon: Følelsen av å være anner­ledes eller å skamme seg over kroppen kan føre til at elever trekker seg unna sosiale akti­vi­teter. De kan unngå å delta i sosiale sam­men­komster der kroppene deres kan bli eks­ponert, som svømming eller over­nat­tinger med venner. Dette kan føre til iso­lasjon, som igjen kan føre til depresjon og for­verret psykisk helse.

Struk­tu­relle kon­se­kvenser av vekt­stigma
Vekt­stigma strekker seg også ut over skole­miljøet og kan påvirke elevers frem­tidige liv på flere måter. Dis­kri­mi­nering basert på kropps­stør­relse kan føre til:

  • Redusert tilgang til helse­hjelp: Per­soner med høy kroppsvekt rap­por­terer ofte at deres helse­pro­blemer blir oversett eller avvist som et resultat av vekten deres, noe som kan hindre dem i å få nød­vendig medi­sinsk behandling.
  • Dis­kri­mi­nering i arbeids­livet: Vekt­stigma kan føre til at per­soner med høy kroppsvekt opp­lever dis­kri­mi­nering i anset­tel­ses­pro­sesser, lønns­for­hand­linger og i arbeids­miljøet generelt.
  • Neg­ative effekter på rela­sjoner: Vekt­stigma kan også påvirke per­sonlige rela­sjoner, hvor for­dommer mot tykke men­nesker kan føre til at indi­vider opp­lever vans­ke­lig­heter i fami­lie­forhold, kjær­lig­hets­forhold eller vennskap.

    For å mot­virke disse neg­ative kon­se­kvensene er det avgjø­rende å aner­kjenne og respektere ele­venes grenser, samt skape et skole­miljø der alle føler seg trygge og akseptert, uav­hengig av kroppstype. Det er også viktig å utfordre sam­funnets normer rundt kropp og vekt, og fremme en bredere for­ståelse av mangfold, som inklu­derer mer enn bare de mest synlige forskjellene.

Du kan unngå å stig­ma­tisere elever på bak­grunn av kropp og vekt ved å:

  • Unngå fokus på vekt og utseende i under­vis­ningen: Unngå å bruke kropp og vekt som eksempler i dis­ku­sjoner eller under­visning, spe­sielt når det gjelder helse, kosthold eller fysisk akti­vitet. Fokusér heller på gene­relle prin­sipper for sunn livsstil uten å knytte dette til kropps­stør­relse eller utseende.
  • Bruk inklu­de­rende språk: Vær bevisst på språkbruk som kan virke stig­ma­ti­se­rende. Unngå ord og uttrykk som kan opp­fattes som døm­mende eller ned­set­tende i forhold til vekt. Bruk heller språk som er støt­tende og inklu­de­rende, og som fremmer selv­aksept og trivsel. Eksem­pelvis fokuser på velvære fremfor vekt, gi kom­pli­menter som ikke handler om kropp eller utseende, og fremhev hva per­sonen gjør, fremfor hvordan de ser ut.
  • Fremme kropps­mangfold og selv­aksept: Opp­muntre til aksept og respekt for kropps­mangfold ved å vise at alle kropper er for­skjellige og like ver­di­fulle. Integrer under­visning om kropps­po­si­ti­vitet og selv­aksept, og vær et positivt for­bilde ved å aner­kjenne og verd­sette mang­foldet i ele­venes kropper og identiteter.
  • Fokus på beve­gel­ses­glede: Fremhev gleden ved fysisk akti­vitet uten å knytte det til pre­stasjon eller utseende. Opp­fordre elevene til å utforske ulike former for beve­gelse og finne akti­vi­teter de liker, slik at de kan oppleve mestring og glede ved å være i beve­gelse. Målet bør være å inspirere til en aktiv livsstil som handler om trivsel, energi og glede, uav­hengig av kropps­stør­relse eller fer­dig­hetsnivå.
    Beve­gel­ses­glede bør ligge til grunn i all under­visning om fysisk akti­vitet – ikke bare for elever som opp­lever vektstigma.

Popup for Søkemotorbrukere

4. Vekt­stigma