Skeiv i Helse-Norge
Manglende kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold i psykisk helsevern kan medføre diskriminering av skeive i Innlandet viser ny rapport fra Likestillingssenteret.
Likestillingssenteret har kartlagt kompetansen på seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i psykisk helsevern i Innlandet. Kartleggingen har også omfattet hvilke møteplasser og helsetilbud som finnes for de av oss som er skeive. Kartleggingen viser at manglende kunnskap om kjønn- og seksualitetsmangfold i psykisk helsevern og få møteplasser kan medføre direkte og indirekte diskriminering.
Mangfold = oss alle
Begrepene seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk kan være uvante. Seksuell orientering handler om hvem vi blir forelsket i enten det er et heterofilt, lesbisk, homofilt eller bifilt samliv. Kjønnsidentitet omhandler imidlertid din indre opplevelse av å være kjønn. Med kjønn menes kvinne, mann, både kvinne og mann eller ingen av delene. Kjønnsuttrykk er den måten en person ønsker å uttrykke sitt kjønn ovenfor samfunnet. Vi bruker ofte paraplybetegnelsen skeiv for de av oss som ikke passer inn i trange normer for kjønn og seksualitet. Sammen utgjør vi alle et mangfold!
Likeverd = forebygging
Siden 2014 har diskrimineringsloven om seksuell orientering gitt vern mot diskriminering og trakassering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Vi er derfor forpliktet til å gi alle, uavhengig av orientering, identitet og uttrykk, likeverdige tjenester. Dette krever både kunnskap og høy bevissthet rundt tematikken.
Likestillingssenteret karta kompetansen på tematikken hos ansatte innen psykisk helsevern i Innlandet, ettersom forskning viser at bifile kvinner og transpersoner har høyere risiko for å begå selvmord eller selvskading enn befolkningen for øvrig. Et likeverdig tilbud i psykisk helsevern er derfor viktig for å forebygge selvmordsatferd blant skeive.
Møteplasser = livskvalitet
Det å være skeiv kan være et paradoks. Som skeiv er du både synlig og usynlig på en gang. Spesielt i distriktene der det å bryte normene kan gjøre deg selvlysende i mengden. Utenforskapet og manglende muligheter til å være seg selv kan for mange skeive oppleves som isolerende og ensomt. Dette øker sjansene for å utvikle psykiske vansker. Å møte andre i samme situasjon er viktig for å ha noen å dele spørsmål, tanker og bekymringer med, men også for å skape vennskap og finne kjærester. Møteplasser er derfor avgjørende for god livskvalitet.
Å synliggjøre de møteplassene som finnes og ikke minst organisasjonene som arbeider for skeives rettigheter er viktig. Vi må derfor få opp informasjon om organisasjoner og møteplasser der barn og unge er, på helsestasjon, i skolen, på ungdomsklubben og i idrettsarenaene. Økt synlighet er nøkkelen til aksept og mangfold.
Manglende prioritering = diskriminering
Kartleggingen avdekket at tematikken er lavt prioritert i styringsdokumenter og virksomhetsplaner, og dermed også av ledelsen. I tillegg er det lite tverrfaglig samarbeid både internt i kommunene og med organisasjoner og ressurssentre som har kompetanse på området. Manglende bevissthet og prioritering bidrar følgelig til indirekte og direkte diskriminering av skeive.
Det som imidlertid er positivt, er at i de virksomhetene hvor det finnes ansatte med kompetanse på seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, har dette stor betydning for kvaliteten på tjenesten som tilbys. Selv om det ikke er så overraskende, så er det gledelig at økt kunnskap kan bidra til bedre og mer likeverdige tjenester. Det beste med det, er at det er mulig å gjøre noe med!
Løsning = prioritering, kompetanse og synliggjøring
Så hva kan ledelsen ved psykisk helsevern gjøre for å forhindre diskriminering og skape en bedre tjeneste for skeive pasienter? 1) prioritering av kjønn- og seksualitetsmangfold må inn i styringsdokumenter. 2) de ansatte må få grunnleggende kompetanseheving. 3) det må bli bedre tverrfaglig kompetanseutveksling både internt i kommuner og regioner, etater og med eksterne ressurser. 4) lavterskeltilbudene må være en forebyggende instans med bevissthet rundt tematikken. 5) det må bli bedre synliggjøring av interesseorganisasjoner, møteplasser og helsetilbud til skeive ved lavterskeltilbud og på skolen.
Forfatterne av kronikken er Likestillingssenterets Annette Solberg, psykolog Martin Rosmo Hansen (NPF) og Marion Arntzen fra Stensveen ressurssenter.
En forkortet versjon av kronikken sto på trykk i Hamar Arbeiderblad 29. juni.
Hele rapporten fra kartleggingen finner du her: Skeiv i Helse-Norge.